Man skiller i dag mellom to typer kuldemedier:
Alle kuldemedier tilegnes en GWP-verdi (Global Warming Potential). Til høyere GWP, til mer CO2-utslipp bidrar kuldemediet med (ved eventuell lekkasje) og følgelig mer negativ effekt på miljøet.
Naturlige kuldemedier blir mer og mer vanlig i prosjektering for nye anlegg grunnet både miljømessige hensyn (GWP: 0-4), men også termodynamiske egenskaper som bidrar til økt COP.
De mest anvendte naturlige kuldemediene er ammoniakk (R717), karbondioksid (R744) og propan (R290). R744 er ikke giftig eller brennbart, R290 er meget brennbart og ikke giftig, mens R717 er giftig og lett brennbart. Dette medfører at anlegg med R717 og R290 må installeres i maskinrom eller i ventilert kabinett.
De syntetiske mediene kan igjen deles i tre grupper:
Det er statlige avgifter på alle kuldemedier med høy og medium GWP verdi. Satsene finnes på returgass.no.
Det er en diskusjon i fagmiljøene om helse- og miljømessige egenskaper til HFO mediene. Vi skal ikke trekke noen konklusjon her, men finner det riktig å nevne at HFO ene ved spaltning kan danne helse- og miljøfarlige stoffer.
Se Miljødirektoratets og Stiftelsen returgass sider for mer informasjon om kuldemedier:
https://www.miljodirektoratet.no/naringsliv/varehandel/f-gasser/
https://www.returgass.no/